Kåre Lilleholt, professor, dr. juris, Universitetet i Oslo
1. Gjeldsbrevlova og teknikknøytralitet5555. Takk til Torsten Iversen for verdifulle kommentarar.
Dokument kan vera digitale, og digitale medium kan oppfylle krav om skriftform. Dette er ikkje omstridt i dag. Vi har godteke synspunktet «funksjonell ekvivalens»; digitale medium kan vareta mange av funksjonane som papirdokument har.5656. Mads Bryde Andersen, IT-retten, København 2005 s. 687 med tilvising til UNCITRALs Model Law on Electronic Commerce (tilgjengeleg på www.uncitral.org). Dette gjeld likevel ikkje alle funksjonar. Mads Bryde Andersen peiker på dette:
«Det digitale medium kommer imidlertid til kort på formuerettens område, når lovgivningen knytter retsvirkning til selve besiddelsen af et dokument. I disse tilfælde knyttes retsvirkningerne til dokumentet – typisk fordi det tjener en symbolfunktion; den der besidder dokumentet, besidder rettigheden.»5757. Bryde Andersen, IT-retten s. 688.
I reglane om konkurrerande rettar til same formuesgode – den dynamiske tingsretten – er innehaving (besiddelse) og fråtaking eller overføring av innehaving eitt av dei ytre omstenda som kan vera avgjerande for ekstinktive godtruerverv og for vernet mot kreditorbeslag. Rettsregistrering og notifikasjon (denunsiasjon) er dei to andre viktige typane av slike omstende. I svensk rett blir desse omstenda gjerne omtala som sakrättsmoment. Kva innehaving nærare skal innebera, har juristane diskutert gjen-Side 57nom generasjonar, men vi kan i det minste antyde at innehavinga har med fysisk kontroll å gjera.
Reglane om omsetningsgjeldsbrev i dei nordiske gjeldsbrevlovene har innehaving som eit viktig moment i konfliktane mellom fleire rettar til kravet (§ 14, jf. § 13).5858. Dansk lov om gældsbreve (LBK 333/2014); svensk lag (1936:81) om skuldebrev; norsk lov 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev. Finsk lag (1947/622) om skuldebrev har tilsvarande reglar, men finsk rett blir ikkje teken opp her i og med at rettspraksis og litteratur er vanskeleg tilgjengeleg. Vidare er innehavinga sentral for negotiabilitet i snever tyding, nemleg reglane om avskjering av debitors motsegner overfor ein ervervar av omsetningsgjeldsbrevet (§§ 15–18, jf. § 13), og for reglane om frigjerande betaling til urette kreditor, kvitteringslegitimasjonen (§ 19). Mads Bryde Andersens synspunkt som er referert like ovanfor, tilseier dermed at desse reglane ikkje kan brukast på digitale gjeldsbrev. Digitale gjeldsbrev kan vi ikkje inneha. Vi skal sjå at dansk og norsk lovgjeving er i samsvar med dette.
Den svenske Högsta domstolen har likevel nyleg uttala – rett nok obiter – at reglane i gjeldsbrevlova om omsetningsgjeldsbrev kan brukast teknikknøytralt.5959. Ö 5072-16 Collectors elektroniska skuldebrev. Saka om Collectors elektroniska skuldebrev galdt tvangsfullføring. Der kravet byggjer på «löpande skuldebrev eller annan handling, vars företeende utgör villkor för rätt att kräva betalning eller påkalla fullgörande av annan förpliktelse», skal saksøkjaren leggje fram dokumentet i original.6060. Utsökningsbalk kap. 2 § 2. Collector hadde eit digitalt gjeldsbrev, signert med digital signatur, og spørsmålet var om dette var eit omsetningsgjeldsbrev, og om inndrivinga i tilfelle skulle nektast fordi Collector ikkje kunne leggje fram ein original. I den aktuelle saka vart gjeldsbrevet ikkje rekna som eit omsetningsgjeldsbrev fordi debitor ikkje hadde det vernet som regelen om presentasjon av dokumentet som vilkår for betalingsplikt (§ 21) gav, og at motsegner mot ein ervervar av dokumentet dermed ikkje kunne avskjerast. Collector kunne drive inn gjelda utan å leggje fram gjeldsbrevet.
Högsta domstolen uttalar seg meir generelt om forståinga av gjeldsbrevlova. Særleg har avsnitt 8 i avgjerda ein prinsipiell karakter:
«8. Mot bakgrund av skuldebrevslagens uppbyggnad med ett antal bestämmelser som är knutna till det löpande skuldebrevet som en fysisk handling står det klart, att reglerna i skuldebrevslagen utgår från ett underliggande krav på att det ska finnas en möj-Side 58lighet till besittning av skuldebrevshandlingen med därav följande rådighet och kontroll över fordringsförhållandet. Detta är en ytterligare nödvändig förutsättning för att det alls ska vara fråga om ett löpande skuldebrev. Att skuldebrevslagen utgår från att kravet på rådighet och kontroll över fordringsförhållandet utövas genom ett unikt och besittningsbart pappersdokument kan emellertid inte anses innebära att löpande skuldebrev måste ha pappersform eller på motsvarande sätt manifesteras i ett fysiskt föremål. Lagen bör kunna tillämpas teknikneutralt, om det kan ske med upprätthållande av de skyddsändamål som reglerna i skuldebrevslagen är avsedda att fylla.»
Domstolen viser mellom anna til at reglane i lovgjevinga om registrering av finansielle instrument gjer gjeldsbrevlova §§ 15–18 gjeldande for slike instrument, og da slik at registrering svarar til innehaving, overlevering og påteikning.6161. Lag (1998:1479) om värdepapperscentraler och kontoföring av finansiella instrument kap. 6 § 5. Domstolen viser vidare til at Rotterdam-reglane føreset at digitale transportdokument kan gjerast negotiable.
Högsta domstolens argumentasjon er ikkje overtydande. Det er uheldig å gje uttrykket besittning (og det tilhøyrande tradition) eit utvatna innhald som inneber noko anna enn fysisk kontroll. Göran Millqvist har sagt dette presist i samband med pantsetjing:
«När pantobjektet inte består av ett gripbart objekt ens i den meningen att det utgörs av ett löpande värdepapper med rättsverkningar knutna till innehavet av pappret ... fungerar inte traditionskravet. Det fins helt enkelt inget som kan traderas i någon egentlig mening ... Här blir i stället denuntiationen (underrättelsen) till den prestationsskyldige gäldenären avgörande ...».6262. Göran Millqvist, Sakrättens grunder. En lärobok i sakrättens grundläggande frågeställningar avseende lös egendom, 7. utg., Stockholm 2015 s. 197.
Högsta Domstolens tilvising til reglane om registrerte finansielle instrument – som gjer reglane i gjeldsbrevlova tilsvarande gjeldande – er ikkje treffande. Lovgjevaren står fritt til å fastsetje at rettsregistrering skal ha same verknad som innehaving og overlevering. Dette er likevel noko heilt anna enn å tolke bort vilkåret om innehaving og overlevering i gjeldsbrevlova. Bruk av lova om kontoføring av finansielle instrument inneber ikkje teknikknøytral bruk av gjeldsbrevlova.
Noko liknande gjeld for domstolens tilvising til Rotterdam-reglane. Konvensjonen skal gjennomførast i nasjonal rett, i praksis gjennom lov-Side 59endring;6363. Sjå det norske framlegget til gjennomføring, NOU 2012: 10 Gjennomføring av Rotterdamreglene i sjøloven, særleg s. 37–43. konvensjonen byggjer ikkje på ein føresetnad om at gjeldande reglar i dei eksisterande sjølovene utan vidare skal kunne brukast på digitale transportdokument.
Skal reglane i gjeldsbrevlova om omsetningsgjeldsbrev gjerast gjeldande ut over sitt område, er det i tilfelle noko som bør overlatast til lovgjevaren. Den eine dommaren i den svenske saka, Stefan Lindskog, er da òg inne på i eit tillegg at det er reglane om tvangsfullføring som bør gjerast teknikknøytrale.
På denne bakgrunnen synest det ikkje vera grunn til å oppfatte dei nordiske gjeldsbrevlovene som teknikknøytrale. Nedanfor skal vi sjå litt nærare på kva konsekvensar som er tekne av dette synspunktet i dansk og norsk lovgjeving om tinglysing av pantebrev.
2. Danske og norske digitale pantebrev
2.1. Nye reglar og bakgrunnen for dei
Danmark innførte med verknad frå hausten 2009 tinglysing basert på digitale dokument,6464. For ein presentasjon sjå til dømes Peter Mortensen, Digitale panterettigheder – en oversigt, København 2007, Claus Rohde, Digital tinglysning – en indføring i reglerne om tinglysning af rettigheder over fast ejendom, 2. utg., Helsingør 2014; Palle Bo Madsen (red.), Formueretlige emner, 8. utg., København 2016 s. 92–96; Bent Iversen, Lars Hedegaard Kristensen og Lars Henrik Gam Madsen, Panteret, 5. utg., København 2015 s. 169–209. og Noreg innførte slik tinglysing som eit alternativ til papirbasert tinglysing med verknad frå våren 2017. Danmark endra samtidig reglane om pantebrev som omsetningsgjeldsbrev; Noreg gjorde ikkje det, men reglane om tinglysing av overdraging til eige eller pant av panterett i fast eigedom vart endra. Før vi ser nærare på desse endringane, kan det vera tenleg å skissere litt av bakgrunnen. Vi skal halde oss til reglane om pant i fast eigedom, enda tilsvarande reglar til dels gjeld for panterett i andre formuesgode.6565. Iversen, Kristensen og Madsen, Panteret s. 613 (om digitale pantebrev for anna enn fast eigedom).
Gjeldsbrev som gav pant i fast eigedom (eller skip eller fly), var som utgangspunkt omsetningsgjeldsbrev etter dei nordiske gjeldsbrevlovene (§ 11). Gjeldsbrev er det berre tale om dersom dokumentet inneheld ein i Side 60 det ytre sjølvstendig lovnad om å betale pengar. For pantebrev inneber dette at dokumentet dels inneheld ei pantsetjing, dels eit gjeldsbrev. Slik er det med det som i Danmark gjerne blir omtala som ordinære (eller almindelige) pantebrev, og som i Noreg har vore kalla reelle pantobligasjonar. Gjeldsbrevdelen viser det reelle innhaldet av skyldforholdet.6666. Sjå generelt for dansk rett, Torsten Iversen, Obligationsret 3. del. På grundlag af Bernhard Gomard: Obligationsret, 3. utg., København 2018 s. 159–193.
Pantebrev i form av omsetningsgjeldsbrev har kunna overdragast til eige eller pant gjennom overlevering med verknad for tredjepersonsvernet både for panteretten og det sikra kravet (for dansk rett er ikkje overlevering vilkår for vern ved overdraging til eige). Dansk og norsk tinglysingslov har hatt unntak frå tinglysingsreglane for slike tilfelle.
Slike ordinære eller reelle pantebrev er etter kvart lite vanlege. Dei er lite fleksible, særleg dersom partane ønskjer å sikre ulike og varierande krav under same panterett. I Danmark er eigarpantebrev utbreidde – pantebrev som eigaren kan utferde til seg sjølv, og som eigaren deretter kan pantsetje til sikring av krav.6767. Sjå om eigarpantebrev til dømes Iversen, Kristensen og Madsen, Panteret s. 172–182 og Peter Mortensen, Sikkerhed i fast ejendom, 2. utg., Helsingør 2014 s. 28–31. I Noreg var såkalla gjorde pantobligasjonar lenge vanlege. Dette var pantebrev som i det ytre var reelle pantobligasjonar, men der gjeldsbrevdelen var proforma og altså ikkje viste eit reelt skyldforhold. I staden vart ulike og varierande krav sikra under panteretten gjennom særleg avtale mellom pantsetjar og panthavar.6868. Sjå om gjorde pantobligasjonar til dømes Jens Edvin A. Skoghøy, Panterett, 3. utg., Oslo 2014 s. 156–158.
I begge landa er skadeslausbrev eit alternativ. Skadelausbrevet har bestemt kreditor og skal etter sitt innhald sikre dei krava kreditor har til kvar tid under eitt eller fleire skyldforhold. Skadeslausbrevet er dermed ikkje eit gjeldsbrev; det er ikkje ein i det ytre sjølvstendig lovnad om å betale pengar. Skadeslausbrev er sjeldne i Noreg i dag, og i Danmark er dei visst langt på veg fortrengde av eigarpantebrev så langt det gjeld fast eigedom.6969. Iversen, Kristensen og Madsen, Panteret s. 183.
Frå 2001 innebar ei norsk forskrift om blankettar til tinglysingsbruk ei meir formell godtaking av det som har vore omtala som abstrakte panterettar. Dokumentet gjev ein panterett, utan at noko skyldforhold er nemnt. Partane kan fylle ut ein rubrikk – som ikkje blir omfatta av tinglysinga – med ein gjeldsbrevsdel, og da blir dokumentet eit omsetnings-Side 61gjeldsbrev (om ikkje rektaklausul er teken inn). Slik utfylling med ein gjeldsbrevdel er visst ikkje vanleg, og dokumenta er dermed normalt ikkje gjeldsbrev. Dei abstrakte panterettane blir brukte til sikring av dei krav som partane til kvar tid har avtala sikring av. Desse pantedokumenta minner om danske eigarpantebrev, men eigaren kan ikkje stå som panthavar, og sikring av krav føreset ikkje pantsetjing av panteretten. Inntrykket er at desse abstrakte panterettane stort sett har erstatta dei gjorde pantobligasjonane.
Når reelle pantobligasjonar er lite i bruk i Noreg i dag, er ei medverkande årsak at finansavtalelova i forbrukarforhold forbyr dokument som avskjer debitors motsegner, altså negotiabilitet i snever tyding.7070. Norsk lov 46/1999 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 55. Ein tilsvarande regel finst i dansk kreditaftalelov (LBK 1336/2015) § 31. Det er heller ikkje reglar som påbyr bruk av reelle pantobligasjonar.7171. Sjå derimot om realkredittlån og særleg dekte obligasjonar etter dansk rett Iversen, Kristensen og Madsen, Panteret s. 171.
2.2. Danske reglar om digitale pantebrev
Reglane om omsetningsgjeldsbrev i den danske gjeldsbrevlova omfattar ikkje lenger tinglyste digitale pantebrev (§ 11 tredje ledd). I staden er det teke inn tilsvarande reglar om negotiable pantebrev i tinglysingslova:7272. Dansk lov om tinglysning (LBK 1075/2014). Eit tinglyst pantebrev er negotiabelt om det ikkje har rektaklausul og ikkje er eit skadeslausbrev (§ 27 andre ledd). Pantebrev på papir kan ikkje tinglysast lenger, så vi talar med andre ord om digitale pantebrev.7373. Vi går ikkje inn på overgangsreglar for eldre pantebrev. Papirbaserte pantebrev var omsetningsgjeldsbrev også etter avlysing i grunnboka (Iversen, Obligationsret 3 s. 161); vi går ikkje inn på tilsvarande spørsmål for pantebrev utan papiroriginal. Tinglysing kjem i staden for innehaving og overlevering av papirdokument. Det underliggjande synet er tydeleg at reglane i gjeldsbrevlova om omsetningsbrev ikkje kunne brukast på digitale pantebrev.
Dei nærare reglane i tinglysingslova om negotiable pantebrev svarar nokså nøyaktig til reglane i gjeldsbrevlova. Gjeldsbrevlova § 14 har fått sin parallell i tinglysingslova § 27 b: Den som i god tru får tinglyst ei overdraging til eige eller pant, kan ikkje møtast med at heimelshavaren vanta rett til å råde over pantebrevet, eller med at heimelshavaren var umyndig (dette siste er ein regel som ikkje finst i den norske gjeldsbrevlova). Ervervaren står dermed sterkare enn han ville ha gjort etter dei Side 62 vanlege reglane i tinglysingslova (sjå til samanlikning unntaket for sterke ugyldiggrunnar i § 27 første ledd andre punktum).7474. Men òg sterkare enn tidlegare etter gjeldsbrevlova i og med at kravet til god tru er mindre strengt etter dansk tinglysningslov § 5 (grov aktløyse).
Reglane om avskjering av motsegner og motkrav frå debitor cessus (gjeldsbrevlova §§ 15–18) er vidareførte i tinglysingslova §§ 27 a og og 27 c, og reglar om frigjerande betaling til den legitimerte (gjeldsbrevlova § 19) går fram av tinglysingslova §§ 29–29 b.
Tinglysing av overdraging av negotiable pantebrev har verknad ikkje berre for panteretten, men òg for det sikra kravet, slik situasjonen var for overlevering av pantebrev på papir som var omsetningsgjeldsbrev. Samtidig vart unntaka i tinglysingslova (§ 2) som la til rette for overdraging av papirdokumentet med verknad for panteretten, tekne bort.7575. Mortensen, Digitale panterettigheder s. 41–42.
For tinglyste pantebrev som er gjeldsbrev (og altså ikkje skadeslausbrev), men som ikkje er negotiable fordi dei har rektaklausul, gjeld reglane i gjeldsbrevlova om enkle gjeldsbrev – for skyldforholdet (gjeldsbrevlova § 26 andre ledd). Eit unntak er likevel gjort for regelen om notifikasjon som vilkår for godtruerverv og kreditorvern (§ 31). I og med at det tidlegare unntaket i tinglysingslova § 2 for overdraging av panterett er oppheva, er tinglysing opplagt eit vilkår for vern for godtruerverv og kreditorvern ved overdraging av panteretten. Spørsmålet om notifikasjon er nødvendig i tillegg for overdraginga av det sikra kravet, synest reise tolkingsvanskar som vi her ikkje skal gå inn på. Situasjonen er neppe særleg praktisk for pant i fast eigedom.
Digital tinglysing fekk verknader for reglane om eigarpantebrev. Tidlegare vart krav under eigarpantebrevet sikra ved at kreditor fekk handpant i eigarpantebrevet. I og med at eigarpantebrevet no er digitalt, er ikkje handpantsetjing mogleg, og tinglysingslova har fått reglar om underpantsetjing av eigarpantebrevet (§ 1 a). Desse reglane skal vi ikkje gå inn på. Berre eitt poeng skal nemnast: Underpanteretten i eigarpantebrevet kan sikre ulike og varierande krav, og vi kan tenkje oss overdraginga av desse krava uavhengig av overdraging av panteretten som sikrar dei. Slik overdraging får vern etter reglane i gjeldsbrevlova for kravet, med andre Side 63 ord overlevering av eit omsetningsgjeldsbrev eller notifikasjon til debitor.7676. Mortensen, Digitale panterettigheder s. 59–60; Iversen, Kristensen og Madsen, Panteret s. 187; Nis Jul Clausen og Camilla Hørby Jensen, Sikkerhed i fordringer, 8. utg., København 2017 s. 162.
2.3. Norske reglar om papirbaserte og digitale panterettar
Tinglysing på grunnlag av elektronisk innsending – som er seiemåten i norsk lovgjeving – vart innført i full skala våren 2017.7777. Sjå om nogjeldande reglar til dømes Kåre Lilleholt, Allmenn formuerett, 2. utg., Oslo 2018 s. 150–152, 198–201; 280–282. Inntil vidare er det tale om eit to-spora system. Elektronisk innsending krev avtale med registerføraren (Statens kartverk); det er ingen allment tilgjengeleg nettportal for tinglysing, slik det er i Danmark. Elektronisk innsending er dermed mest aktuelt for profesjonelle aktørar som finansføretak og eigedomsmeklarar, og tinglysing kan framleis skje på grunnlag av innsende papirdokument.
Tradisjonelle omsetningsgjeldsbrev på papir som gjev pant i fast eigedom, kan altså tinglysast. Overdraging til eige eller pant av slike pantebrev har vern mot konkurrerande erverv gjennom overlevering (gjeldsbrevlova § 14 og pantelova § 4–1),7878. Norsk lov 2/1980 om pant. og dette vernet omfattar både panteretten og det sikra kravet. Unntaket frå vilkåret om tinglysing av disposisjonar over panteretten følgjer av norsk tinglysingslov § 20 nr. 1 og 2.7979. Lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing. Vi kan tillata oss å sjå bort frå ein upraktisk særregel om pantsetjing av dokument som er innløysingspapir utan å vera omsetningsgjeldsbrev (nr. 2).
Vilkår om tinglysing gjeld heller ikkje for overdraging til eige av papirbaserte panterettar som ikkje er knytte til omsetningsgjeldsbrev (tinglysingslova § 20 nr. 1). Omfattar overdraginga dessutan krav som er sikra under panteretten, synest vern for overdraginga av kravet å krevje notifikasjon (norsk gjeldsbrevlov § 29), eventuelt overlevering av omsetningsgjeldsbrev (som da ikkje er pantebrevet, jf. ved note 22 for dansk rett). Om notifikasjon trengst for å verne rettsstiftinga i panteretten, er litt meir usikkert, men eit slikt vilkår har vore lagt til grunn i litteraturen.8080. Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger, Tingsrett, 8. utg., Oslo 2016 s. 736.
Usikkert er det òg om pantsetjing av panterett som ikkje er knytt til omsetningsgjeldsbrev, krev tinglysing. Ordlyden talar for tinglysing; unntaket i § 22 nr. 1 gjeld overdraging til eige, og unntaket i nr. 2 om Side 64 pantsetjing gjeld omsetningsgjeldsbrev. Det har vore argumentert for at notifikasjon bør halde,8181. Skoghøy, Panterett s. 246. men den løysinga er ikkje lett å sameine med ordlyden i lova.8282. Sjå seinast Prop. 6 L (2016–2017) Endringer i tinglysingsloven, inkassoloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv. (teknologinøytralitet) s. 40.
Reglane for panterett som er tinglyst på grunnlag av elektronisk innsending, er andre. Her er det ikkje unntak frå dei vanlege reglane om tinglysing (tinglysingslova § 22 nr. 1). Førearbeida byggjer på ein klår føresetnad om at slike panterettar ikkje kan vera knytte til omsetningsgjeldsbrev, og at det er tinglysing som gjev vern for rettsstiftingar i panteretten.8383. Prop. 6 L (2016–2017) s. 39–40, jf. s. 36. Konsekvensen må òg vera at vern for rettsstifting i det sikra kravet følgjer reglane i gjeldsbrevlova, altså notifikasjon til debitor cessus, eventuelt overlevering dersom kravet er knytt til eit omsetningsgjeldsbrev (som da ikkje er pantebrevet).
Når vi ikkje fekk norske reglar om negotiable digitale pantebrev, er bakgrunnen den som er nemnd ovanfor under 2.1, nemleg at reelle pantobligasjonar – pantebrev som er omsetningsgjeldsbrev – i dag er lite i bruk.8484. Prop. 6 L (2016–2017) s. 36. Dessutan kan den som spesielt ønskjer å ha glede av reglane om omsetningsgjeldsbrev, bruke papirbasert tinglysing.
Der ein panterett blir tinglyst på grunnlag av elektronisk innsending, kan dokumentet ha same innhald som eit pantebrev på papir. Den fastsette blanketten for digitale pantebrev er den same som for papirdokument, med nokre unntak for underskriftsfelta (registreringa krev digital signatur). Det digitale dokumentet kan dermed òg ha ein gjeldsbrevdel og svara nøyaktig til ein reell pantobligasjon, med den viktige skilnaden at det ikkje finst ein original på papir. Lovendringa byggjer klårt nok på ein føresetnad om at eit slikt digitalt dokument ikkje er eit omsetningsgjeldsbrev etter reglane i gjeldsbrevlova. Nokon tanke om teknikknøytral bruk av gjeldsbrevlova synest ikkje ha vore framme, like lite i Noreg som i Danmark.
Side 65
3. Avsluttande merknad
Vi har sett at digital tinglysing (tinglysing på grunnlag av elektronisk innsending) har ført til endringar av både danske og norske reglar for pantebrev som er omsetningsgjeldsbrev. Danmark har innført negotiable digitale pantebrev, der tinglysing kjem i staden for reglane i gjeldsbrevlova om innehaving og overlevering, og har avskaffa pantebrev som omsetningsgjeldsbrev. Slike reglar om negotiable digitale pantebrev er ikkje innførte i norsk rett, men her er det framleis mogleg å bruke pantebrev i papirform. I begge landa er synspunktet at reglane i gjeldsbrevlova om omsetningsgjeldsbrev føreset dokument på papir.
Den svenske Högsta domstolen har på den andre sida i prinsippet opna for teknikknøytral bruk av gjeldsbrevlova. Kva dette nærare skal innebera, er ikkje heilt lett å sjå, og i denne artikkelen er det reist kritiske merknader til synspunktet.
Vi bør nemne at spørsmålet ikkje vil kunne koma opp for pantebrev som gjev pant i fast eigedom (eller skip) i svensk rett. Dokument som inneheld ein gjeldsbrevdel og ei pantsetjing, kan ikkje lenger tinglysast i Sverige. Modellen med det vi kan kalle abstrakte panterettar er gjennomført fullt ut. Pantbrevet har ingen panthavar; sikringa av krav skjer først gjennom pantsetjing av pantbrevet (som kan vera eit datapantbrev, og da skjer pantsetjinga gjennom registrering i eit pantbrevsregister).8585. Sjå oversynet i Anders Victorin og Richard Hager, Allmän fastighetsrätt, 7. utg., Uppsala 2015 s. 192–195; sjå òg Gösta Walin og Johnny Herre, Lagen om skuldebrev m.m. En kommentar, 3. utg., Stockholm 2011 s. 110. Langt på veg svarar modellen til dei danske eigarpantebreva, og eigarpantebreva har no fått ein plass i dansk lovgjeving, som vi har sett (dansk tinglysingslov § 1 a).
Dei norske abstrakte panterettane er reelt ein parallell til svenske pantbrev og danske eigarpantebrev, men norsk lovgjeving har ikkje halde tritt med utviklinga. Den som les lova, kan få inntrykk av at det berre finst reelle pantobligasjonar i norsk rett. Eit spørsmål som bør vurderast, er om den norske lovgjevinga er moden for ei meir gjennomgripande reform som kan justere kartet etter terrenget.
Side 66
Fodnoter samlet
55. Takk til Torsten Iversen for verdifulle kommentarar.
56. Mads Bryde Andersen, IT-retten, København 2005 s. 687 med tilvising til UNCITRALs Model Law on Electronic Commerce (tilgjengeleg på www.uncitral.org).
57. Bryde Andersen, IT-retten s. 688.
58. Dansk lov om gældsbreve (LBK 333/2014); svensk lag (1936:81) om skuldebrev; norsk lov 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev. Finsk lag (1947/622) om skuldebrev har tilsvarande reglar, men finsk rett blir ikkje teken opp her i og med at rettspraksis og litteratur er vanskeleg tilgjengeleg.
59. Ö 5072-16 Collectors elektroniska skuldebrev.
60. Utsökningsbalk kap. 2 § 2.
61. Lag (1998:1479) om värdepapperscentraler och kontoföring av finansiella instrument kap. 6 § 5.
62. Göran Millqvist, Sakrättens grunder. En lärobok i sakrättens grundläggande frågeställningar avseende lös egendom, 7. utg., Stockholm 2015 s. 197.
63. Sjå det norske framlegget til gjennomføring, NOU 2012: 10 Gjennomføring av Rotterdamreglene i sjøloven, særleg s. 37–43.
64. For ein presentasjon sjå til dømes Peter Mortensen, Digitale panterettigheder – en oversigt, København 2007, Claus Rohde, Digital tinglysning – en indføring i reglerne om tinglysning af rettigheder over fast ejendom, 2. utg., Helsingør 2014; Palle Bo Madsen (red.), Formueretlige emner, 8. utg., København 2016 s. 92–96; Bent Iversen, Lars Hedegaard Kristensen og Lars Henrik Gam Madsen, Panteret, 5. utg., København 2015 s. 169–209.
65. Iversen, Kristensen og Madsen, Panteret s. 613 (om digitale pantebrev for anna enn fast eigedom).
66. Sjå generelt for dansk rett, Torsten Iversen, Obligationsret 3. del. På grundlag af Bernhard Gomard: Obligationsret, 3. utg., København 2018 s. 159–193.
67. Sjå om eigarpantebrev til dømes Iversen, Kristensen og Madsen, Panteret s. 172–182 og Peter Mortensen, Sikkerhed i fast ejendom, 2. utg., Helsingør 2014 s. 28–31.
68. Sjå om gjorde pantobligasjonar til dømes Jens Edvin A. Skoghøy, Panterett, 3. utg., Oslo 2014 s. 156–158.
69. Iversen, Kristensen og Madsen, Panteret s. 183.
70. Norsk lov 46/1999 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 55. Ein tilsvarande regel finst i dansk kreditaftalelov (LBK 1336/2015) § 31.
71. Sjå derimot om realkredittlån og særleg dekte obligasjonar etter dansk rett Iversen, Kristensen og Madsen, Panteret s. 171.
72. Dansk lov om tinglysning (LBK 1075/2014).
73. Vi går ikkje inn på overgangsreglar for eldre pantebrev. Papirbaserte pantebrev var omsetningsgjeldsbrev også etter avlysing i grunnboka (Iversen, Obligationsret 3 s. 161); vi går ikkje inn på tilsvarande spørsmål for pantebrev utan papiroriginal.
74. Men òg sterkare enn tidlegare etter gjeldsbrevlova i og med at kravet til god tru er mindre strengt etter dansk tinglysningslov § 5 (grov aktløyse).
75. Mortensen, Digitale panterettigheder s. 41–42.
76. Mortensen, Digitale panterettigheder s. 59–60; Iversen, Kristensen og Madsen, Panteret s. 187; Nis Jul Clausen og Camilla Hørby Jensen, Sikkerhed i fordringer, 8. utg., København 2017 s. 162.
77. Sjå om nogjeldande reglar til dømes Kåre Lilleholt, Allmenn formuerett, 2. utg., Oslo 2018 s. 150–152, 198–201; 280–282.
78. Norsk lov 2/1980 om pant.
79. Lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing. Vi kan tillata oss å sjå bort frå ein upraktisk særregel om pantsetjing av dokument som er innløysingspapir utan å vera omsetningsgjeldsbrev (nr. 2).
80. Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger, Tingsrett, 8. utg., Oslo 2016 s. 736.
81. Skoghøy, Panterett s. 246.
82. Sjå seinast Prop. 6 L (2016–2017) Endringer i tinglysingsloven, inkassoloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv. (teknologinøytralitet) s. 40.
83. Prop. 6 L (2016–2017) s. 39–40, jf. s. 36.
84. Prop. 6 L (2016–2017) s. 36.
85. Sjå oversynet i Anders Victorin og Richard Hager, Allmän fastighetsrätt, 7. utg., Uppsala 2015 s. 192–195; sjå òg Gösta Walin og Johnny Herre, Lagen om skuldebrev m.m. En kommentar, 3. utg., Stockholm 2011 s. 110.