Alle titler

I denne boken søker jeg å vise røttene til, og karakteren av, det jeg har valgt å kalle Nordisk rettspragmatisme. Med den betegnelsen sikter jeg til det jeg oppfatter som en hovedretning i nordisk rettsvitenskap fra Ørsted og frem til i dag. Rettspragmatismen har fokus på rettens rolle i samfunnet og de formål retten skal fremme. Metodisk kjennetegnes pragmatismen av en skepsis overfor skarpe todelinger mellom begreper og vender seg kritisk mot abstrakte rettsteorier og metodologisk formalisme. Pragmatismen behandler rettspørsmål ved i stor grad å se hen til konsekvensene – positive eller negative – av å velge den ene eller den annen løsning. På denne måte spiller erfaring, empiriske undersøkelser og det juristene kaller reelle hensyn en stor rolle. Samtidig vektlegger pragmatister de langsiktige virkninger av enkeltavgjørelser, og setter derfor også idealer som forutberegnelighet og lojalitet mot lovgiver høyt. Den nordiske rettspragmatismen har forbindelseslinjer til retorikkens argumentasjonslære og det jeg har kalt en romersk retorisk-pragmatisk tradisjon i Vestens kulturhistorie. Retningen kan antageligvis spores lenger tilbake i nordisk rettshistorie enn det jeg gjør i denne avhandlingen (Holberg kunne kanskje regnes som et tidlig eksempel), men det første klare uttrykk finner vi hos den danske rettsforskeren Anders Sandøe Ørsted.

I denne boken søker jeg å vise røttene til, og karakteren av, det jeg har valgt å kalle Nordisk rettspragmatisme. Med den betegnelsen sikter jeg til det jeg oppfatter som en hovedretning i nordisk rettsvitenskap fra Ørsted og frem til i dag. Rettspragmatismen har fokus på rettens rolle i samfunnet og de formål retten skal fremme. Metodisk kjennetegnes pragmatismen av en skepsis overfor skarpe todelinger mellom begreper og vender seg kritisk mot abstrakte rettsteorier og metodologisk formalisme. Pragmatismen behandler rettspørsmål ved i stor grad å se hen til konsekvensene – positive eller negative – av å velge den ene eller den annen løsning. På denne måte spiller erfaring, empiriske undersøkelser og det juristene kaller reelle hensyn en stor rolle. Samtidig vektlegger pragmatister de langsiktige virkninger av enkeltavgjørelser, og setter derfor også idealer som forutberegnelighet og lojalitet mot lovgiver høyt. Den nordiske rettspragmatismen har forbindelseslinjer til retorikkens argumentasjonslære og det jeg har kalt en romersk retorisk-pragmatisk tradisjon i Vestens kulturhistorie. Retningen kan antageligvis spores lenger tilbake i nordisk rettshistorie enn det jeg gjør i denne avhandlingen (Holberg kunne kanskje regnes som et tidlig eksempel), men det første klare uttrykk finner vi hos den danske rettsforskeren Anders Sandøe Ørsted.

I denne boken søker jeg å vise røttene til, og karakteren av, det jeg har valgt å kalle Nordisk rettspragmatisme. Med den betegnelsen sikter jeg til det jeg oppfatter som en hovedretning i nordisk rettsvitenskap fra Ørsted og frem til i dag. Rettspragmatismen har fokus på rettens rolle i samfunnet og de formål retten skal fremme. Metodisk kjennetegnes pragmatismen av en skepsis overfor skarpe todelinger mellom begreper og vender seg kritisk mot abstrakte rettsteorier og metodologisk formalisme. Pragmatismen behandler rettspørsmål ved i stor grad å se hen til konsekvensene – positive eller negative – av å velge den ene eller den annen løsning. På denne måte spiller erfaring, empiriske undersøkelser og det juristene kaller reelle hensyn en stor rolle. Samtidig vektlegger pragmatister de langsiktige virkninger av enkeltavgjørelser, og setter derfor også idealer som forutberegnelighet og lojalitet mot lovgiver høyt. Den nordiske rettspragmatismen har forbindelseslinjer til retorikkens argumentasjonslære og det jeg har kalt en romersk retorisk-pragmatisk tradisjon i Vestens kulturhistorie. Retningen kan antageligvis spores lenger tilbake i nordisk rettshistorie enn det jeg gjør i denne avhandlingen (Holberg kunne kanskje regnes som et tidlig eksempel), men det første klare uttrykk finner vi hos den danske rettsforskeren Anders Sandøe Ørsted.

I denne boken søker jeg å vise røttene til, og karakteren av, det jeg har valgt å kalle Nordisk rettspragmatisme. Med den betegnelsen sikter jeg til det jeg oppfatter som en hovedretning i nordisk rettsvitenskap fra Ørsted og frem til i dag. Rettspragmatismen har fokus på rettens rolle i samfunnet og de formål retten skal fremme. Metodisk kjennetegnes pragmatismen av en skepsis overfor skarpe todelinger mellom begreper og vender seg kritisk mot abstrakte rettsteorier og metodologisk formalisme. Pragmatismen behandler rettspørsmål ved i stor grad å se hen til konsekvensene – positive eller negative – av å velge den ene eller den annen løsning. På denne måte spiller erfaring, empiriske undersøkelser og det juristene kaller reelle hensyn en stor rolle. Samtidig vektlegger pragmatister de langsiktige virkninger av enkeltavgjørelser, og setter derfor også idealer som forutberegnelighet og lojalitet mot lovgiver høyt. Den nordiske rettspragmatismen har forbindelseslinjer til retorikkens argumentasjonslære og det jeg har kalt en romersk retorisk-pragmatisk tradisjon i Vestens kulturhistorie. Retningen kan antageligvis spores lenger tilbake i nordisk rettshistorie enn det jeg gjør i denne avhandlingen (Holberg kunne kanskje regnes som et tidlig eksempel), men det første klare uttrykk finner vi hos den danske rettsforskeren Anders Sandøe Ørsted.

I denne boken søker jeg å vise røttene til, og karakteren av, det jeg har valgt å kalle Nordisk rettspragmatisme. Med den betegnelsen sikter jeg til det jeg oppfatter som en hovedretning i nordisk rettsvitenskap fra Ørsted og frem til i dag. Rettspragmatismen har fokus på rettens rolle i samfunnet og de formål retten skal fremme. Metodisk kjennetegnes pragmatismen av en skepsis overfor skarpe todelinger mellom begreper og vender seg kritisk mot abstrakte rettsteorier og metodologisk formalisme. Pragmatismen behandler rettspørsmål ved i stor grad å se hen til konsekvensene – positive eller negative – av å velge den ene eller den annen løsning. På denne måte spiller erfaring, empiriske undersøkelser og det juristene kaller reelle hensyn en stor rolle. Samtidig vektlegger pragmatister de langsiktige virkninger av enkeltavgjørelser, og setter derfor også idealer som forutberegnelighet og lojalitet mot lovgiver høyt. Den nordiske rettspragmatismen har forbindelseslinjer til retorikkens argumentasjonslære og det jeg har kalt en romersk retorisk-pragmatisk tradisjon i Vestens kulturhistorie. Retningen kan antageligvis spores lenger tilbake i nordisk rettshistorie enn det jeg gjør i denne avhandlingen (Holberg kunne kanskje regnes som et tidlig eksempel), men det første klare uttrykk finner vi hos den danske rettsforskeren Anders Sandøe Ørsted.

I denne boken søker jeg å vise røttene til, og karakteren av, det jeg har valgt å kalle Nordisk rettspragmatisme. Med den betegnelsen sikter jeg til det jeg oppfatter som en hovedretning i nordisk rettsvitenskap fra Ørsted og frem til i dag. Rettspragmatismen har fokus på rettens rolle i samfunnet og de formål retten skal fremme. Metodisk kjennetegnes pragmatismen av en skepsis overfor skarpe todelinger mellom begreper og vender seg kritisk mot abstrakte rettsteorier og metodologisk formalisme. Pragmatismen behandler rettspørsmål ved i stor grad å se hen til konsekvensene – positive eller negative – av å velge den ene eller den annen løsning. På denne måte spiller erfaring, empiriske undersøkelser og det juristene kaller reelle hensyn en stor rolle. Samtidig vektlegger pragmatister de langsiktige virkninger av enkeltavgjørelser, og setter derfor også idealer som forutberegnelighet og lojalitet mot lovgiver høyt. Den nordiske rettspragmatismen har forbindelseslinjer til retorikkens argumentasjonslære og det jeg har kalt en romersk retorisk-pragmatisk tradisjon i Vestens kulturhistorie. Retningen kan antageligvis spores lenger tilbake i nordisk rettshistorie enn det jeg gjør i denne avhandlingen (Holberg kunne kanskje regnes som et tidlig eksempel), men det første klare uttrykk finner vi hos den danske rettsforskeren Anders Sandøe Ørsted.

En analyse af magtfordelingslæren.

En analyse af magtfordelingslæren.

En analyse af magtfordelingslæren.