Alle titler

Viser 51 - 60 af 284 resultater for

  • Type: Kapitel x
  • Adgangstype: Mit abonnement x
  • Søgeniveau: Alt - Titler og Indhold x
  • Arkiv: Arkiv + Aktuelt x
Nulstil alt Tilpas søgning
Gratis adgang

KAPITEL 7. Politiets kontakt med lokalsamfundet

Jens Røn

Formålet med denne bog er at give en oversigt over hovedelementerne i politi- og domstolsreformen, herunder en kort indføring i reformens baggrund. Bogen er efter denne indledning inddelt i to hovedafsnit: Afsnit I om politireformen og afsnit II om domstolsreformen.

Gratis adgang

KAPITEL 8. Opgaver, der flyttes fra politiet

Jens Røn

Formålet med denne bog er at give en oversigt over hovedelementerne i politi- og domstolsreformen, herunder en kort indføring i reformens baggrund. Bogen er efter denne indledning inddelt i to hovedafsnit: Afsnit I om politireformen og afsnit II om domstolsreformen.

Gratis adgang

KAPITEL 9. Ny teknologi mv.

Jens Røn

Formålet med denne bog er at give en oversigt over hovedelementerne i politi- og domstolsreformen, herunder en kort indføring i reformens baggrund. Bogen er efter denne indledning inddelt i to hovedafsnit: Afsnit I om politireformen og afsnit II om domstolsreformen.

Gratis adgang

KAPITTEL 1. HVA ER PRAGMATISME?

Sverre Blandhol

I denne boken søker jeg å vise røttene til, og karakteren av, det jeg har valgt å kalle Nordisk rettspragmatisme. Med den betegnelsen sikter jeg til det jeg oppfatter som en hovedretning i nordisk rettsvitenskap fra Ørsted og frem til i dag. Rettspragmatismen har fokus på rettens rolle i samfunnet og de formål retten skal fremme. Metodisk kjennetegnes pragmatismen av en skepsis overfor skarpe todelinger mellom begreper og vender seg kritisk mot abstrakte rettsteorier og metodologisk formalisme. Pragmatismen behandler rettspørsmål ved i stor grad å se hen til konsekvensene – positive eller negative – av å velge den ene eller den annen løsning. På denne måte spiller erfaring, empiriske undersøkelser og det juristene kaller reelle hensyn en stor rolle. Samtidig vektlegger pragmatister de langsiktige virkninger av enkeltavgjørelser, og setter derfor også idealer som forutberegnelighet og lojalitet mot lovgiver høyt. Den nordiske rettspragmatismen har forbindelseslinjer til retorikkens argumentasjonslære og det jeg har kalt en romersk retorisk-pragmatisk tradisjon i Vestens kulturhistorie. Retningen kan antageligvis spores lenger tilbake i nordisk rettshistorie enn det jeg gjør i denne avhandlingen (Holberg kunne kanskje regnes som et tidlig eksempel), men det første klare uttrykk finner vi hos den danske rettsforskeren Anders Sandøe Ørsted.

Gratis adgang

KAPITTEL 2. CICERO VERSUS KANT

Sverre Blandhol

I denne boken søker jeg å vise røttene til, og karakteren av, det jeg har valgt å kalle Nordisk rettspragmatisme. Med den betegnelsen sikter jeg til det jeg oppfatter som en hovedretning i nordisk rettsvitenskap fra Ørsted og frem til i dag. Rettspragmatismen har fokus på rettens rolle i samfunnet og de formål retten skal fremme. Metodisk kjennetegnes pragmatismen av en skepsis overfor skarpe todelinger mellom begreper og vender seg kritisk mot abstrakte rettsteorier og metodologisk formalisme. Pragmatismen behandler rettspørsmål ved i stor grad å se hen til konsekvensene – positive eller negative – av å velge den ene eller den annen løsning. På denne måte spiller erfaring, empiriske undersøkelser og det juristene kaller reelle hensyn en stor rolle. Samtidig vektlegger pragmatister de langsiktige virkninger av enkeltavgjørelser, og setter derfor også idealer som forutberegnelighet og lojalitet mot lovgiver høyt. Den nordiske rettspragmatismen har forbindelseslinjer til retorikkens argumentasjonslære og det jeg har kalt en romersk retorisk-pragmatisk tradisjon i Vestens kulturhistorie. Retningen kan antageligvis spores lenger tilbake i nordisk rettshistorie enn det jeg gjør i denne avhandlingen (Holberg kunne kanskje regnes som et tidlig eksempel), men det første klare uttrykk finner vi hos den danske rettsforskeren Anders Sandøe Ørsted.

Gratis adgang

KAPITTEL 3. SAVIGNYS FORMALISME: BEGREPER OG SYSTEM

Sverre Blandhol

I denne boken søker jeg å vise røttene til, og karakteren av, det jeg har valgt å kalle Nordisk rettspragmatisme. Med den betegnelsen sikter jeg til det jeg oppfatter som en hovedretning i nordisk rettsvitenskap fra Ørsted og frem til i dag. Rettspragmatismen har fokus på rettens rolle i samfunnet og de formål retten skal fremme. Metodisk kjennetegnes pragmatismen av en skepsis overfor skarpe todelinger mellom begreper og vender seg kritisk mot abstrakte rettsteorier og metodologisk formalisme. Pragmatismen behandler rettspørsmål ved i stor grad å se hen til konsekvensene – positive eller negative – av å velge den ene eller den annen løsning. På denne måte spiller erfaring, empiriske undersøkelser og det juristene kaller reelle hensyn en stor rolle. Samtidig vektlegger pragmatister de langsiktige virkninger av enkeltavgjørelser, og setter derfor også idealer som forutberegnelighet og lojalitet mot lovgiver høyt. Den nordiske rettspragmatismen har forbindelseslinjer til retorikkens argumentasjonslære og det jeg har kalt en romersk retorisk-pragmatisk tradisjon i Vestens kulturhistorie. Retningen kan antageligvis spores lenger tilbake i nordisk rettshistorie enn det jeg gjør i denne avhandlingen (Holberg kunne kanskje regnes som et tidlig eksempel), men det første klare uttrykk finner vi hos den danske rettsforskeren Anders Sandøe Ørsted.

Gratis adgang

KAPITTEL 4. ØRSTEDS PRAGMATISME:RETT OG SAMFUNN

Sverre Blandhol

I denne boken søker jeg å vise røttene til, og karakteren av, det jeg har valgt å kalle Nordisk rettspragmatisme. Med den betegnelsen sikter jeg til det jeg oppfatter som en hovedretning i nordisk rettsvitenskap fra Ørsted og frem til i dag. Rettspragmatismen har fokus på rettens rolle i samfunnet og de formål retten skal fremme. Metodisk kjennetegnes pragmatismen av en skepsis overfor skarpe todelinger mellom begreper og vender seg kritisk mot abstrakte rettsteorier og metodologisk formalisme. Pragmatismen behandler rettspørsmål ved i stor grad å se hen til konsekvensene – positive eller negative – av å velge den ene eller den annen løsning. På denne måte spiller erfaring, empiriske undersøkelser og det juristene kaller reelle hensyn en stor rolle. Samtidig vektlegger pragmatister de langsiktige virkninger av enkeltavgjørelser, og setter derfor også idealer som forutberegnelighet og lojalitet mot lovgiver høyt. Den nordiske rettspragmatismen har forbindelseslinjer til retorikkens argumentasjonslære og det jeg har kalt en romersk retorisk-pragmatisk tradisjon i Vestens kulturhistorie. Retningen kan antageligvis spores lenger tilbake i nordisk rettshistorie enn det jeg gjør i denne avhandlingen (Holberg kunne kanskje regnes som et tidlig eksempel), men det første klare uttrykk finner vi hos den danske rettsforskeren Anders Sandøe Ørsted.

Gratis adgang

KAPITTEL 5. SCHWEIGAARDS PRAGMATISME:PRAKTISKE KONSEKVENSER

Sverre Blandhol

I denne boken søker jeg å vise røttene til, og karakteren av, det jeg har valgt å kalle Nordisk rettspragmatisme. Med den betegnelsen sikter jeg til det jeg oppfatter som en hovedretning i nordisk rettsvitenskap fra Ørsted og frem til i dag. Rettspragmatismen har fokus på rettens rolle i samfunnet og de formål retten skal fremme. Metodisk kjennetegnes pragmatismen av en skepsis overfor skarpe todelinger mellom begreper og vender seg kritisk mot abstrakte rettsteorier og metodologisk formalisme. Pragmatismen behandler rettspørsmål ved i stor grad å se hen til konsekvensene – positive eller negative – av å velge den ene eller den annen løsning. På denne måte spiller erfaring, empiriske undersøkelser og det juristene kaller reelle hensyn en stor rolle. Samtidig vektlegger pragmatister de langsiktige virkninger av enkeltavgjørelser, og setter derfor også idealer som forutberegnelighet og lojalitet mot lovgiver høyt. Den nordiske rettspragmatismen har forbindelseslinjer til retorikkens argumentasjonslære og det jeg har kalt en romersk retorisk-pragmatisk tradisjon i Vestens kulturhistorie. Retningen kan antageligvis spores lenger tilbake i nordisk rettshistorie enn det jeg gjør i denne avhandlingen (Holberg kunne kanskje regnes som et tidlig eksempel), men det første klare uttrykk finner vi hos den danske rettsforskeren Anders Sandøe Ørsted.

Gratis adgang

KAPITEL 1.Magtfordelingslæren i hovedtræk

Henrik Palmer Olsen

En analyse af magtfordelingslæren.

Gratis adgang

KAPITEL 10. Demokrati og magtfordeling

Henrik Palmer Olsen

En analyse af magtfordelingslæren.